I dette prosjektet er vi opptatt av hvordan man kan øke det skapende potensialet i gruppen og hos hver enkelt deltaker i gruppen, og hvordan man kan øke den enkelte students opplevelse av å ta egne valg, basert på deres egen kunstneriske og faglige bakgrunn og intuisjon. Vi er nysgjerrige på i hvor stor grad lærerens egne kunstneriske valg og ambisjoner har vært utslagsgivende for studentenes kunstneriske resultat. Hvor viktig er lærerens kunstneriske kompetanse for læring innenfor kunstfagene? Er læreren som mester ”mesterlæring” et viktig og riktig grep innenfor denne sammenhengen? Hvordan kan man lære studentene til å stole på egne vurderinger og utvikle sitt eget uttrykk? Hvordan unngår man å ”sette karakter på læreren”? Hva er grunnlaget for vurdering av kvaliteten i en kunstnerisk (gruppe)prosess?

Vi vil prøve ut, beskrive og drøfte hvordan arbeid med Liz Lermans metode "Critical Response System», «Critical Response Process» (Lerman and Borstel, 2003), kan fungere som veiledningsform i drama / teaterundervisning. Metoden handler om feedback i kunstutdanning, spesielt skapt innenfor dans, men også brukt i ulike andre kunstformer. Dette er en metode for å gi og motta meningsfull feedback i kreative prosesser. Metoden bygger på fire trinn:

-       I første trinn gir man feedback på det som var meningsfullt i framføringen. Meningsfullt kan bety inspirerende, engasjerende, overraskende, interessant, annerledes, tankevekkende osv.

-       I andre trinn skal utøverne stille kunstneriske spørsmål. Respondentene skal gi ærlige svar, men de skal være til saken. Det er med andre ord utøverne som styrer hva slags problemstillinger som skal belyses i dette trinnet.

-       I trinn 3 skal respondentene stille åpne, nøytrale spørsmål til utøverne. Disse spørsmålene skal åpne opp for refleksjon og få utøverne til å finne løsninger.

-       I trinn 4 kan respondentene komme med innspill og meninger. De må imidlertid artikulere tydelig hva forslaget dreier seg om og be om tillatelse til dette. F.eks: vil du høre et forslag til hvordan du kan få fram teksten tydeligere?

Og det er tre roller man kan innta:

 artist – utøveren, i vår sammenheng de/den i klassen som har vist sitt produkt

responders – respondenter, resten av klassen/gruppa

facilitator – fasilitator, eller lærer/veileder.

https://www.youtube.com/playlist?list=PLFGaPt_YcT69AaGOeHZVrDPWFMmCEngwO

Prosessen skal bidra til at utøverne som er i fokus, i samarbeid med de som gir tilbakemelding, skal finne løsninger på egne kunstneriske utfordringer og problemer. Vi vil utforske metodens muligheter gjennom veiledede arbeidsprosesser i teaterproduksjon.

Vi vil videre søke å belyse denne metoden gjennom å se den i sammenheng med metoden

”Reflekterende team” (https://no.wikibooks.org/wiki/Reflekterende_team_som_veiledningsstrategi), som også er en  metode utviklet for å aktivisere deltakerne, og øke graden av egen refleksjon.

1. Utøvergruppa presenterer sitt produkt.
2. Resten av klassen sitter i ring et stykke unna utøverne og veileder. De er et ”reflekterende team”.
3. Veileder/lærer spør utøverne om det er noe spesielt de ønsker tilbakemelding på. Her brukes refleksive spørsmål, der veileder går videre på utøvernes svar.
4. Veileder/lærer går til det reflekterende teamet og spør hvilke tanker de har rundt det utøverne har sagt. Utøverne hører på.
5. Veileder går tilbake til utøverne og spør videre ut fra de refleksjoner teamet har gjort på det de har hørt,
6. Utøverne sier noe om hva de har fått ut av veiledningen.

I de to ulike bearbeidings- eller feedbackmetodene må læreren begrense sine  egne vurderinger, råd og anvisninger. Planen er å gjennomføre CRP med noen grupper, Reflekterende team med noen, og noen uten en bestemt metodikk annet enn åpne spørsmål, og med en lærer som har frihet til å gi sine  egne vurderinger, råd og anvisninger.